Ja da var det sånn at jeg må flytte hjem til mamma og pappa igjen da... siden jeg og min elskede kjæreste har gjort det slutt. Har aldri opplevd en slik smerte før. Bare tanken på og aldri får holde rundt han, ta på han, kysse han og kose med han gjør at jeg føler invollene mine blir rivd ut og trampet på. Jeg elsker han så høyt men det holde ikke. Hvordan jeg skal overleve det her? Jeg seriøs aner ikke. Jeg har ikke vært singel på 2 år og tanken på og være det nå gjør meg SÅÅ vondt. Jeg skulle ønske jeg ikke elsket han så inderlig mye. Gud som jeg savner gutten min. Den peneste, kjekkeste og mest tiltrekkende gutten som finnes. JEG SAVNER DEG CHRISTIAN.
Noen som kan gi meg noen tips om hvordan man kommer over kjærlighetssorg? den av den store typen?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du vet hvordan jeg føler og mener det.. Men du bør bare ta den tiden du trenger.. Det er det eneste rådet jeg kan gi deg nå i alle fall.. Når bestemor døde(vet det ikke er det samme, men det kan sammenlignes på en måte..) følte jeg at jeg fikk dårlig sammvittighet hver gang jeg lø, eller smilte eller planlagte noe gøy.. Og andre ganger så fikk jeg bare lyst til å sitte å grine.. Da sa presten: Når du gråter og er lei så er det sorgen som tar deg, men når du prøver å lei og smile er det faktisk livet i seg selv som prøver å løfte deg<3
SvarSletttusen takk Tina. <3
SvarSlettSnakker av egen erfaring, etter nesten fire år, og det eneste rådet eller trøsten jeg kan gi deg er at det går over! Det tar bare litt tid:/ Du tror sikkert ikke på det nå men.. Hang in there! :)
SvarSlett